Selv når du sover, fungerer hjernen din fortsatt. Den fortsetter å fungere uten at du noen gang trenger å tenke på det for å fjerne avfall og giftstoffer, fjerne og erstatte hormoner, holde lungene puste og hjertet pumpe, uten at du selv er klar over det. Og når du er våken, pågår alt dette fortsatt, inkludert aktivitet i hjernen din.

Det er fornuftig at hjernen din trenger mye drivstoff for å gjøre alt arbeidet. Og for å få det til å fungere effektivt, men sikkert, trenger du et sunt kosthold!

Hvis du tenker på hjernen din som en bil, kan det være lurt å tenke på å legge litt premium "gass" i den for å få den beste ytelsen ut av den, ikke sant?

Det er derfor et sunt kosthold er så viktig. Ja, alle deler av kroppen din kan ha nytte av sunn mat, men forestill deg hva som ville skje hvis hjernen din sluttet å fungere? Ingenting i kroppen din kan fungere hvis hjernen din sitter fast i en tåke.

Problemer i hjernen

Hvorfor opplever noen mennesker problemer med hjernen?

Ifølge professor John K. Wilkes ved University of Maryland:

«Hjernen vår består av millioner av celler; de er alle koblet sammen. Disse celleforbindelsene danner en slags sammenkoblet hjerne med et nettverk bestående av hundrevis av millioner av nevroner som hver kobler seg til mange andre nevroner. Disse synapsene er den eneste strukturen som er nødvendig for at hjernen vår skal fungere. De er ledningene på en telefon: De er forbindelsesleddene mellom tusenvis av celler som kalles synapser."

For å opprettholde dette nettverket trenger hjernen en sunn balanse av kjemikalier.

Når du har en kjemisk ubalanse, fører det til hjernetåke og hjernen din kan ikke fungere. Hvis hjernen din er under en ubalanse av kjemikalier, er nervesystemet, hørselssansen, smakssansen, synssansen og til og med evnen til å gå svekket.

Hvordan kostholdet ditt påvirker hjernen din

La oss nå ta en titt på hvordan kostholdet ditt kan påvirke hjernen din og hva du skal spise for å gi hjernen din nok kraft til å fungere ordentlig.

#1: Kostholdet ditt påvirker hvordan du føler deg

De fleste er ikke klar over det, men kostholdet ditt hjelper deg med å styre følelsene dine. En nevrotransmitter, serotonin, regulerer appetitten, søvnmønsteret, til og med humøret ditt.

I en av de høyest profilerte studiene av serotoninnivåer fant et team av forskere ved University of Washington og University of British Columbia at vegetarianere mistet mer serotonin enn rovdyr - og de mistet det raskere enn ikke-vegetarianere. Forskerne var fascinert.

Siden minst 95 prosent av denne nevrotransmitteren produseres i fordøyelsessystemet ditt, er det ikke fornuftig at det du putter i magen vil gjøre en forskjell?

#2: Probiotika og hjernen din

Studier har funnet ut at probiotika hjelper hjernen med å regulere humøret ditt. Et lite kjent faktum om probiotika er at de lever av fiber.

Fiber er den delen av karbohydrater som er nødvendig for en sunn hjerne. Noen av de vanligste karbohydratene som inngår i det daglige kostholdet, som fullkorn, grønnsaker og frukt, har fiber.

Ved å spise et sunt, naturlig kosthold som inneholder mye naturlig fiber fra frukt og grønnsaker, hjelper du probiotika til å spise bedre, slik at hjernen din får flere av disse "glade" nevrotransmitterne. Prøv å konsumere minst 5 porsjoner om dagen med frisk frukt og grønnsaker.

#3: Fett er viktig for hjernen

I en verden som har fortalt oss de siste 50 årene å spise lite fett, viser flere og flere studier at det motsatte er sant. Ja, det er alltid en god idé å forbrenne overflødig kroppsfett; Imidlertid fungerer hjernen din best med sunt fett og essensielle fettsyrer, for eksempel Omega-3. Spesielt omegas 3 er superfett for super hjernekraft!

Unngå transfett eller annet som inneholder delvis hydrogenerte oljer og fokuser på sunne fettkilder, som nøtter, fet fisk, ost, egg, solsikkeolje og avokado. Vurder også å unngå transfettsyrer i margarin, sauser og dressinger, og unngå kunstige søtningsmidler i alt som inneholder fett eller sukker.

#4: Fullkorn er godt drivstoff for hjernen

Selv om gluten blir slått av beleiringssteder, er det reelle vitenskapelige bevis som viser at komplekse karbohydrater, som havre, villris, bønner og grovt brød, bidrar til å gi en jevn kilde til drivstoff til hjernen.

Det ser ut til at jo mer komplekse karbohydrater, jo bedre og mindre sannsynlig vil du bli offer for en fryktet glutenabstinens, som kan inkludere humørsvingninger, hodepine, tretthet, leddsmerter, forstoppelse, diaré, leddhevelser og kvalme.

Enkle karbohydrater, på den annen side, som smultringer, øker blodsukkernivået og blir til og med avhengighetsskapende for hjernen, og det er derfor det er så vanskelig å stoppe etter bare én smultring! Dette fører til mye mer sult og vektøkning, samtidig som det gir mer stress til kroppen.

#5: Velg bladgrønt også!

Selv om dette teknisk sett faller inn under "ferskvare"-delen, ønsket vi å gi en spesiell omtale til disse ernæringsmessige kraftsentrene. Bladgrønnsaker, som spinat, romansalat og brokkoli, er alle rike på noe som kalles folsyre.

Når du spiser dem med måte, gir de viktige B-vitaminer til kroppen din. US Department of Agriculture rapporterer at rundt 1000 doser av folsyre per måned - en mengde som US Food and Drug Administration sier bør konsumeres av personer i alderen 16 til 40 - bidrar til å redusere risikoen for å bli gravid og føde en baby med nevralrørsdefekter. (Kilde)

Mens folsyre også er et essensielt vitamin som finnes i frukt og grønnsaker, kan mengden som er tilstede i bladgrønnsaker gi enda større mengder, og dette er en grunn til at bladgrønt som spinat og brokkoli er så viktig, sier Susan Cattaneo , professor ved University of California, Berkeley School of Environmental Medicine.

Tallrike studier har vist at personer som har lave nivåer av dette vitaminet har en tendens til å lide av tretthet, søvnproblemer og høyere forekomst av depresjon. Kanskje Popeye var inne på noe med sitt konstante forbruk av spinat?

Hva er de beste brain Killer Foods?

Selv om det ikke er spesifikke matvarer som umiddelbart kan "drepe" hjernen, er det visse kostholdsvalg som kan ha negative effekter på hjernens helse og kognitiv funksjon over tid. Her er noen topp hjerneskadelige matvarer å være forsiktig med:

1. Transfett: Transfett, som finnes i delvis hydrogenerte oljer og mange bearbeidede matvarer, er kjent for å øke LDL-kolesterolnivået og bidra til betennelse, noe som kan påvirke hjernens helse negativt. Unngå stekt mat, bakevarer og bearbeidet snacks som inneholder transfett.
2. Sukkerholdig mat og drikke: Inntak av for mye sukker kan føre til topper og krasj i blodsukkernivået, noe som kan svekke kognitiv funksjon og bidra til betennelse i hjernen. Begrens inntaket av sukkerholdig snacks, brus og desserter.
3. Høyt bearbeidet mat: Mange bearbeidede matvarer er høye i raffinerte karbohydrater, usunt fett og tilsetningsstoffer, noe som kan påvirke hjernens helse negativt. Disse matvarene mangler ofte essensielle næringsstoffer og kan bidra til betennelse og oksidativt stress. Velg hele, minimalt bearbeidede matvarer når det er mulig.
4. Kunstige søtningsstoffer: Mens de markedsføres som lavkalorialternativer til sukker, kan kunstige søtningsmidler som aspartam, sakkarin og sukralose ha negative effekter på hjernens helse. Noen studier tyder på at kunstige søtningsmidler kan forstyrre tarmmikrobiotaen og føre til endringer i appetittregulering og kognitiv funksjon.
5. Høysaltet mat: Inntak av for store mengder salt kan føre til høyt blodtrykk og øke risikoen for hjerneslag og kognitiv svikt. Begrens inntaket av bearbeidet mat, hermetiske supper og salte snacks, og velg alternativer med lavt natrium når det er mulig.
6. Alkohol: Mens moderat alkoholforbruk kan ha noen helsemessige fordeler, kan overdreven drikking ha skadelige effekter på hjernens helse. Kronisk alkoholmisbruk kan føre til kognitiv svekkelse, hukommelsestap og økt risiko for nevrodegenerative sykdommer som demens.
7. Bearbeidet kjøtt: Bearbeidet kjøtt som bacon, pølse og delikatessekjøtt inneholder ofte høye nivåer av natrium, mettet fett og tilsetningsstoffer som nitritter, som kan bidra til betennelse og svekke hjernefunksjonen. Begrens inntaket av bearbeidet kjøtt og velg magre proteinkilder i stedet.
8. Fisk med høy kvikksølv: Visse typer fisk, som hai, sverdfisk, kongemakrell og flisefisk, kan inneholde høye nivåer av kvikksølv, som kan være skadelig for hjernen, spesielt hos gravide kvinner og små barn. Velg lavkvikksølvfisk som laks, ørret og sardiner for deres hjerneforsterkende omega-3-fettsyrer i stedet.

Ved å minimere inntaket av disse hjerneskadelige matvarene og fokusere på en diett rik på frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett, kan du støtte hjernens helse og kognitiv funksjon gjennom hele livet. I tillegg er det å holde seg fysisk aktiv, få nok søvn, håndtere stress og holde seg sosialt engasjert også viktige faktorer for å opprettholde en sunn hjerne.

Påvirker kostholdet hjernestørrelsen?

Ja, kosthold kan faktisk påvirke hjernestørrelse, struktur og funksjon. Hjernen trenger en jevn tilførsel av næringsstoffer for å støtte dens vekst, utvikling og pågående funksjon. Visse kostholdsmønstre og spesifikke næringsstoffer har vært knyttet til endringer i hjernestruktur og kognitiv ytelse. Her er hvordan kosthold kan påvirke hjernestørrelsen:

1. Næringsinntak: Å spise en diett rik på essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler, antioksidanter og omega-3 fettsyrer kan støtte hjernens helse og potensielt bidra til optimal hjernestørrelse. Disse næringsstoffene spiller avgjørende roller i nevroutvikling, nevronal funksjon og nevrobeskyttelse.
2. Omega-3 fettsyrer: Omega-3 fettsyrer, spesielt dokosaheksaensyre (DHA), er viktige for hjernens helse og utvikling. DHA er en viktig komponent i hjernecellemembraner og spiller en rolle i nevrotransmisjon og synaptisk funksjon. Inntak av tilstrekkelige mengder omega-3-fettsyrer, som finnes i fet fisk (som laks, makrell og sardiner), linfrø, chiafrø og valnøtter, kan støtte hjernens vekst og funksjon.
3. Antioksidanter: Antioksidanter bidrar til å beskytte hjernen mot oksidativt stress og betennelse, som kan skade hjerneceller og svekke kognitiv funksjon. Mat rik på antioksidanter, som frukt, grønnsaker, nøtter og frø, kan bidra til å bevare hjernens helse og potensielt støtte optimal hjernestørrelse.
4. B-vitaminer: B-vitaminer, inkludert folat, vitamin B6 og vitamin B12, spiller viktige roller i hjernens metabolisme og syntesen av nevrotransmittere. Tilstrekkelig inntak av B-vitaminer, som finnes i matvarer som bladgrønnsaker, belgfrukter, berikede frokostblandinger, fjærfe, fisk og meieriprodukter, kan støtte sunn hjerneutvikling og funksjon.
5. Protein: Protein er avgjørende for syntesen av nevrotransmittere og vedlikehold av hjernestrukturen. Å inkludere tilstrekkelige proteinkilder som magert kjøtt, fjærfe, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter og tofu i kostholdet kan støtte hjernens helse og potensielt bidra til optimal hjernestørrelse.
6. Helkorn: Fullkorn gir komplekse karbohydrater som fungerer som hjernens primære energikilde. Inntak av fullkorn som havre, brun ris, quinoa og grovt brød kan støtte vedvarende energinivåer og kognitiv funksjon.
7. Hydrering: Å holde seg hydrert er viktig for optimal hjernefunksjon. Dehydrering kan svekke kognitiv ytelse og konsentrasjon. Å drikke en tilstrekkelig mengde vann i løpet av dagen kan støtte hjernens helse og funksjon.

På den annen side kan dietter med høyt innhold av bearbeidet mat, mettet fett, tilsatt sukker og overflødig natrium ha negative effekter på hjernens helse og funksjon. Disse kostholdsmønstrene har vært assosiert med økt betennelse, oksidativt stress og nedsatt kognitiv ytelse over tid.

Å vedta et balansert kosthold rikt på hele, næringsrike matvarer er viktig for å støtte optimal hjernehelse og potensielt påvirke hjernestørrelse og struktur.

Hvor mye påvirker kostholdet IQ?

Kosthold kan ha en betydelig innvirkning på IQ, selv om omfanget av denne påvirkningen kan variere mellom individer. Forskning tyder på at visse kostholdsmønstre og næringsstoffer kan påvirke kognitiv funksjon, inkludert hukommelse, oppmerksomhet og problemløsningsevner, som er komponenter av IQ.

Et balansert kosthold rikt på næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, antioksidanter, vitaminer og mineraler er assosiert med bedre kognitiv ytelse og kan bidra til høyere IQ-score. Omvendt har dietter med høyt innhold av bearbeidet mat, mettet fett, tilsatt sukker og overflødig natrium vært knyttet til dårligere kognitiv funksjon og lavere IQ-score over tid.

Spesielt tidlig barndomsernæring spiller en kritisk rolle i hjernens utvikling og kan ha langvarige effekter på IQ. Tilstrekkelig inntak av næringsstoffer i kritiske perioder med hjernevekst og utvikling kan støtte kognitiv funksjon og potensielt påvirke IQ-nivåer senere i livet.

Mens kosthold er en viktig faktor, er det viktig å erkjenne at IQ påvirkes av en kombinasjon av genetiske, miljømessige og sosioøkonomiske faktorer. Derfor, mens et sunt kosthold kan bidra til kognitiv helse og kan ha en positiv innvirkning på IQ, er det bare en brikke i puslespillet. Andre faktorer som utdanning, tilgang til ressurser og miljøstimulering spiller også en betydelig rolle i kognitiv utvikling og intelligens.

Sammendrag

Du blir kanskje ikke overrasket over å vite at god ernæring er nøkkelen til å ha en sunn hjerne. Ernæring påvirker imidlertid mer enn bare ditt fysiske utseende. Å spise et balansert kosthold (rik på næringsstoffer) gir deg riktig drivstoff for å drive hjernen din godt. Det bidrar til å opprettholde en sunn kropp og beskytter deg mot kroniske sykdommer.

Fordi hjernen din er et ekstremt følsomt organ, er det veldig enkelt å si om du inntar nok næring eller ikke. Når det er på et tilstrekkelig nivå, føler du deg smartere, lykkeligere og mer dyktig i livet.